Det har nylig blitt avdekket at NAV har praktisert EØS-reglene for kontantytelser feilaktig siden i hvert fall 2012.

Uklarheter og tvister rundt testament oppstår som oftest etter at arvelater har gått bort. Dette kan gjøre det vanskelig å vite hva som egentlig er ment med testamentet og hva som egentlig er testators siste vilje. For å blant annet forhindre tyngende arveoppgjør og uenigheter mellom arvingene er det gitt lovregler om hvordan man skal tolke et testament i arvelovens kapittel XI.

I tillegg til at formkravene som stilles til testament må være oppfylt, er det en rekke andre forhold som kan føre til at et testament blir ugyldig. Disse reglene er samlet i arvelovens kapittel X. Reglene er lovfestet for å sikre at et testament representerer testators frie vilje, samt for å forhindre tyngende arveoppgjør og familiekrangel.

I løpet av 2020 er det forventet at ny arvelov vil tre i kraft, og følgelig erstatte både arveloven av 1972 og skifteloven av 1930.

Hovedregelen for ansettelse fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd, første punktum: arbeidstakere skal ansettes fast.

Når en tvist om hvorvidt opphøret av arbeidsforholdet er rettmessig oppstår, utløses det rettigheter for arbeidstakeren. Slike tvister oppleves som oftest som svært tyngende og det kan være vanskelig å få oversikt over både hvilke rettigheter man som arbeidstaker har under en slik tvist, og disse rettighetenes innhold.

Ved opphør av et arbeidsforhold kan det oppstå spørsmål om arbeidstakers adgang til å ta med seg kunder over til ny arbeidsgiver eller virksomhet.

Diskriminering har de siste årene fått en økt betydning innenfor arbeidsretten, og reguleres i dag gjennom flere forskjellige lovverk, hvor de mest sentrale er arbeidsmiljøloven kapittel 13 og likestilling – og diskrimineringsloven av 2017.

Ved alle arbeidsforhold stilles det krav til at det skal inngås skriftlig arbeidsavtale. Dette fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-5. Til tross for dette, er det mange arbeidstakere i arbeidslivet som står uten skriftlig arbeidskontrakt.

Det klare utgangspunktet og hovedregelen i norsk rett er avtalefrihet. Avtalefrihetsprinsippet innebærer at man i utgangspunktet står fritt til å bestemme hvem man ønsker å inngå avtale med, hvordan avtalen skal inngås og hva avtalen skal inneholde.