Domstolene – Gjennomføringen av en rettssak, kort fortalt

Tingretten er en førsteinstansdomstol, og de fleste rettssaker løses ofte her. Tingretten løser både straffesaker og sivile saker, med unntak av enkelte saker som må til forliksrådet før de kan tas til tingretten. Man kan anke dommer fra tingretten til lagmannsretten, og til sist til Høyesterett. Du kan lese mer om domstolene på www.domstol.no. I enkelte tilfeller kan man også anke Høyesteretts avgjørelser til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Dersom du mottar et pålegg om tilsvar, betyr det at retten krever at du angir ditt synspunkt på saken. Det er i all hovedsak like vilkår for å sende inn et tilsvar som å sende inn en stevning. Det gis en frist på normalt tre uker for å levere inn et tilsvar.

Den økonomiske risikoen i en rettssak

Den økonomiske risikoen i en rettsprosess, «prosessrisikoen», er et uttrykk som vi jurister bruker om hvilken risiko man til enhver tid vurderer at klienten løper i en sak. Sagt på en annen måte, betyr det hvilken risiko klienten løper for å tape eller vinne saken. Dersom man vinner en sak, vil man ofte også kunne kreve sine sakskostnader dekket av den andre parten. Det betyr at motparten erstatter de kostnadene du har hatt til advokat og eventuelle andre utgifter. Dersom du taper saken kan du imidlertid risikere å måtte erstatte motpartens kostnader – i tillegg til å dekke dine egne utgifter til advokat.

En rettsprosess kan altså både være både tidkrevende og kostnadskrevende. Derfor tenker vi at det er viktig å informere om prosessrisikoen på ethvert trinn av saken. Prosessrisikoen vil selvfølgelig variere fra sak til sak, avhengig av hvor god eller dårlig saken er.

Ta gjerne kontakt for en samtale med en av våre advokater.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Når du får en stevning i posten, kan det oppleves overveldende. Det betyr at du er saksøkt, og at motparten ønsker at retten skal ta stilling til det krav han mener å ha. Dette kan være krav på penger, krav etter barneloven (barnefordeling) eller annet. Du vil sammen med stevningen motta et såkalt pålegg om tilsvar fra retten. Det vil si at retten ber deg om å ta stilling til de krav som er i stevningen og argumentere for din sak. Dette kan være vanskelig når man ikke er representert av en advokat.

Foreldre og barn som kommer i kontakt med barneverntjenesten har ofte mange spørsmål om egne rettigheter, og hvordan barnevernet jobber. Vi har i det følgende samlet spørsmål som ofte blir stilt.

Skjeggkre er et skadedyr flere og flere i Norge har stiftet bekjentskap med de siste årene. Skuffelsen er gjerne svært stor når man akkurat har kjøpt bolig, og så oppdager at det er skjeggkre i den. Spørsmålet er om og i hvor stor grad skjeggkre er et forhold man kan reklamere for, når man har kjøpt bolig. Sagt med andre ord om man kan heve kjøpet eller kreve prisavslag.

Utgangspunktet er at barn skal få vokse opp i egen familie. Barn har rett til å ikke bli skilt fra sine foreldre, og barn og foreldre har rett på respekt for sitt familieliv. Det følger av Barnekonvensjonen artikkel 9, Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og Grunnloven § 102. Det finnes imidlertid unntak der det offentlige kan overta omsorgen for barn, såkalt omsorgsovertakelse. 

Akuttvedtak avviker fra barnevernlovens utgangspunkt om at saker som innebærer tvang skal behandles av Fylkesnemnda. Når visse vilkår i barnevernloven (bvl.) er oppfylt, kan barnevernleder eller påtalemyndigheten (politiet) selv fatte tvangsvedtak om at barn/ungdom skal plasseres utenfor hjemmet, mot barnet og foreldrenes vilje.

Når barneverntjenesten mottar bekymringsmelding for et barn, har den både en rett og plikt til å vurdere innholdet i meldingen, samt vurdere om det skal åpnes undersøkelse, jf. barnevernloven (bvl.) §§ 4-2 og 4-3. Terskelen for å åpne undersøkelse er forholdsvis lav, og foreldre/barn kan ikke klage på at det åpnes undersøkelse.  

I boligmarkedet ser man ofte at eiendommer benevnes som andelsleilighet/bolig, borettslagsleilighet, selveierbolig mv. Det kan være viktig å kjenne til forskjellen på de ulike eieformer. Dette vil derfor bli gjennomgått nedenfor.