Foreldre og barn som kommer i kontakt med barneverntjenesten har ofte mange spørsmål om egne rettigheter, og hvordan barnevernet jobber. Vi har i det følgende samlet spørsmål som ofte blir stilt.

Skjeggkre er et skadedyr flere og flere i Norge har stiftet bekjentskap med de siste årene. Skuffelsen er gjerne svært stor når man akkurat har kjøpt bolig, og så oppdager at det er skjeggkre i den. Spørsmålet er om og i hvor stor grad skjeggkre er et forhold man kan reklamere for, når man har kjøpt bolig. Sagt med andre ord om man kan heve kjøpet eller kreve prisavslag.

Utgangspunktet er at barn skal få vokse opp i egen familie. Barn har rett til å ikke bli skilt fra sine foreldre, og barn og foreldre har rett på respekt for sitt familieliv. Det følger av Barnekonvensjonen artikkel 9, Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og Grunnloven § 102. Det finnes imidlertid unntak der det offentlige kan overta omsorgen for barn, såkalt omsorgsovertakelse. 

Akuttvedtak avviker fra barnevernlovens utgangspunkt om at saker som innebærer tvang skal behandles av Fylkesnemnda. Når visse vilkår i barnevernloven (bvl.) er oppfylt, kan barnevernleder eller påtalemyndigheten (politiet) selv fatte tvangsvedtak om at barn/ungdom skal plasseres utenfor hjemmet, mot barnet og foreldrenes vilje.

Når barneverntjenesten mottar bekymringsmelding for et barn, har den både en rett og plikt til å vurdere innholdet i meldingen, samt vurdere om det skal åpnes undersøkelse, jf. barnevernloven (bvl.) §§ 4-2 og 4-3. Terskelen for å åpne undersøkelse er forholdsvis lav, og foreldre/barn kan ikke klage på at det åpnes undersøkelse.  

I boligmarkedet ser man ofte at eiendommer benevnes som andelsleilighet/bolig, borettslagsleilighet, selveierbolig mv. Det kan være viktig å kjenne til forskjellen på de ulike eieformer. Dette vil derfor bli gjennomgått nedenfor.

Ved omsetning av boliger er arealene som oppgis i forbindelse med salget sentrale for både selgere og kjøpere. Det er likevel ikke uvanlig at det oppstår uklarheter omkring arealene.

Innledning

Den rettslige betegnelsen på en utkastelse er fravikelse. Utkastelser må alltid foregå gjennom offentlig myndighet, og det blir gjennomført ved en fravikelsesforretning. I korte trekk vil det si at personen og de ting som er i boligen eller lokalene blir fjernet. Reglene om utkastelse er i hovedsak de samme, enten det gjelder utkastelse fra bolig eller fra lokaler (butikk, kontorer, lager, eller lignende).

Vi får overraskende mange henvendelser fra klienter som har kjøpt en eiendom som senere viser seg å være mindre enn selger opplyste da den ble solgt. I juridisk terminologi betegnes dette som arealavvik eller arealsvikt.

For at en oppsigelse skal være gyldig, må den være saklig. Dette fremkommer av Arbeidsmiljøloven § 15-7. Dersom den ikke er saklig, vil man ved å bringe oppsigelsen inn for domstolen, kunne få den kjent ugyldig. En ugyldig oppsigelse vil kunne settes til side, slik at arbeidstakeren kan fortsette sitt arbeid, og arbeidstakeren vil kunne tilkjennes erstatning. Dette fremkommer av Arbeidsmiljøloven § 15-12.