Skip to main content

Ugyldighet

Arveloven oppstiller strenge formkrav for å opprette et gyldig testament.

Grunnen til de stenge formkravene er at den som setter opp testamentet (testator) skal være bevist hva denne gjør, samt at det skal være etterviselig i fremtiden hva som virkelig ble bestemt.

Testament

Følgende formkrav gjelder ved opprettelse av testament:

  • Testamentet må være skriftlig.
  • Testator må som hovedregel være fylt 18 år.
  • Den som oppretter testamentet må skrive under testamentet eller bekrefte sin underskrift, med to vitner til stede.
  • Vitnene må være over 18 år og myndige. De må undertegne mens både testator og det andre vitnet er tilstede.
  • Vitnene må vite at det er et testament, men de trenger ikke kjenne innholdet i testamentet.
  • Vitnene eller noen i vitnenes familie må ikke være tilgodesett i testamentet.
  • Videre må ikke vitnene ha tjenesteforhold hos en person eller organisasjon som er tilgodesett i testamentet.

Dersom formkravene ikke blir overholdt vil testamentet som hovedregel bli ansett ugyldig.

I tillegg til at formkravene som stilles til testament må være oppfylt, er det en rekke andre forhold som kan føre til at et testament blir ugyldig. Disse reglene er samlet i arvelovens kapittel 7. Reglene er lovfestet for å sikre at et testament representerer testators frie vilje, samt for å forhindre tyngende arveoppgjør og familiekrangel.

Det første kravet som stilles, knytter seg til testamentsvitnenes habilitet. Dette er regulert i al. § 44. Et testamentvitne regnes etter bestemmelsen som inhabilt dersom testamentet er til fordel for:

  • Testamentsvitne selv
  • Ektefellen til vitnet
  • Slektning i opp- eller nedstigende linje eller søsken til vitnet
  • Ektemaken til en så nær slektning eller for en like nær slektning til ektemaken til et vitne.
  • Noen som vitnet er i tjeneste hos på testasjonstiden, med mindre denne tilknytningen ikke er fjern og trolig ikke har hatt noe å si for innholdet i testamentet

Hvis et av testamentvitnene rammes av et av disse forholdene, vil testamentet være ugyldig. Virkningene av dette er at den delen som er rammet av inhabiliteten vil sees bort fra i arveoppgjøret.

Videre viser al. § 41 annet ledd til at en testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis testator på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen. Dersom testator var rammet av en slik tilstand på testasjonstiden er det i utgangspunktet ugyldig, med mindre det er usannsynlig at sinnstilstanden hans ikke påvirket innholdet i testamentet. Det er lagt til grunn i forarbeidene at det i disse tilfellene heller ikke bør være lovlig å opprette testament på vegne av testator. Det uttales videre i forarbeidene at dersom det er godtgjort at testator led av slike forhold på testasjonstiden, er det en alminnelig presumsjon for at testamentet er påvirket av sykdommen. Dette medfører en tung bevisbyrde for den som allikevel mener at testator ikke led av slik sykdom.

Et testament vil også være ugyldig dersom det er fremkalt gjennom tvang, svik, annen utilbørlig påvirkning eller misbruk av testator sitt lettsinn, svakhet eller avhengige stilling etter al. § 45. Det er presisert i forarbeidene at slike forhold fører til ugyldighet ettersom testamentet ikke vil være et uttrykk av testators frie vilje, og videre at det er irrelevant om innholdet i disposisjonen objektivt sett er rimelig og fornuftig dersom det er fremkalt på en av de nevnte måtene. Forarbeidene fremholder videre at «annen utilbørlig påvirkning» er det mest sentrale forholdet, ettersom tvang, svik eller utnyttelse av testators lettsinn oppleves som så tyngende at det i praksis vegres fra å legge ned en slik påstand. Det er likevel klart at ikke enhver påvirkning rammes av ugyldighet. Det kreves ut fra lovens ordlyd at påvirkningen er utilbørlig eller mislig. Om påvirkningen har en slik karakter må vurderes konkret ut fra hvert tilfelle, og størrelsen på begunstigelsen er et moment av betydning i denne vurderingen.

Dersom du, enten som arving, testator eller vitne, behøver bistand eller videre rådgivning vedrørende opprettelse av et testament eller vurdering av gyldigheten av et testament ta gjerne kontakt med vårt kontor. Våre advokater har lang erfaring med arverett og er kompetente til å bistå ved de fleste spørsmål om testament.


Vidar Haakensen

Advokat
Vidar Haakensen

Telefon:
+47 92 03 80 28

Epost:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hanne Hammer

Advokat
Hanne Hagen Hammer

Telefon:
+47 92 88 26 14

Epost:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.