Dersom alle disse kravene er oppfylt, er ektepakten bindende for både ektefellene seg imellom samt deres arvinger. For at ektepakten skal få rettsvern utad mot eventuelle kreditorer, må ektepakten i tillegg tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.
Disposisjoner som krever ektepakts form er:
- Avtale om endringer i formuesordningen
- Gaver mellom ektefellene
- Avtale om at felleseiet skal deles
- Avtale om at rådighetsinnskrenkningene i §§ 32-34 ikke skal gjelde for særeie
- Avtale om at skjevdelingsreglene ikke skal gjelde ved senere skifteoppgjør
- Avtale om at ektefeller skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie
- Endring eller oppheving av avtale mellom ektefeller etter §§ 46
Lovens hovedregel om ektefellers formuesordning kalles felleseie. Felleseie innebærer at ektefellenes formue deles likt ved skilsmisse etter fradrag for gjeld. Det er imidlertid åpnet for at ektefellene kan avtale en annen formuesordning. Denne formuesordningen kalles særeie, og innebærer at det hver ektefelle, eller en av ektefellene eier eller erverver i løpet av ekteskapet skal være unntatt fra deling. Etter el. § 42 kreves det at en slik disposisjon opprettes etter formkravene som gjelder for ektepakt.
Videre kreves det ektepakts form for gaver gitt mellom ektefellene for at disse skal være gyldige. Forarbeidene presiserer at dette gjelder uavhengig av om gaven skal være felleseie eller særeie. Dette gjelder imidlertid ikke for gaver som anses vanlige, føderåd, livrente og livsforsikring. Hva som er vanlig vurderes konkret ut fra den enkelte ektefelles formue. Det fremgår av forarbeidene at gaven ikke må stå i misforhold til giverens formuesstilling for å regnes som vanlig. Rettsvirkningene av å ikke opprette ektepakt er at giveren ikke er forpliktet til å gi gaven, og kan kreve denne tilbake dersom den allerede er gitt.
Vårt kontor har lang erfaring med familierett. Dersom du behøver bistand i spørsmål som omhandler opprettelse eller utforming av ektepakt, ta gjerne kontakt med vårt kontor.
