Tvangsfullbyrdelse

Tvangsfullbyrdelse vil si at man får bistand fra det offentlige til å drive inn et krav. Som regel vil det være tale om et pengekrav, men det kan også være tilbakelevering av løsøregjenstander eller utkastelse fra eiendom. Med det offentlige menes her namsmyndighetene, enten namsmannen/namsfogden eller tingretten, og er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven.

Dersom det dreier seg om et pengekrav og man ikke ønsker å gå veien om inkasso, eller dette har vist seg å ikke medføre betaling, vil det være naturlig å gå videre til tvangsfullbyrdelse.

Den vanligste formen for tvangsfullbyrdelse, er en utleggsforretning. En utleggsforretning iverksettes ved at det sendes en utleggsbegjæring til namsmyndigheten. Når utleggsforretningen gjennomføres vil man kunne få lønnstrekk (dersom skyldner er en privatperson), eller pant i hus, bil, båt, aksjer, innestående på bankkonto, eller lignende.

Ved lønnstrekk vil kravet bli inndrevet ved at det overføres en andel av skyldnerens lønn hver måned. Dersom resultatet er et pant, må dette så inndrives videre ved at gjenstanden det er tatt pant i, tvangsselges. Tvangssalg iverksettes også gjennom namsmyndighetene, gjennom en begjæring om tvangssalg.