Et viktig unntak fra likedeling er særeie. Særeie er en betegnelse på formue som er unntatt fra delingen mellom ektefellene. Ektefellene kan avtale at hele eller deler av formuen til en eller begge ektefellene skal unntas fra deling. En slik avtale om formuesforholdet mellom ektefellene må avtales i ektepaktsform for å være gyldig.
I tillegg til at ektefellene kan avtale særeie, kan særeie også være pålagt av en arvelater eller gavegiver.
Skjevdeling er også et unntak fra likedelingen mellom ektefellene. Skjevdeling av midler vil si at midlene holdes utenfor likedelingen. I motsetning til særeie krever ikke skjevdeling avtale mellom ektefellene, men kan kreves dersom bestemte vilkår i loven er til stede. Skjevdeling er regulert i ekteskapsloven § 59 og innebærer at en ektefelle kan kreve at verdien av formue holdes utenfor delingen, dersom denne klart kan føres tilbake til midler som han eller hun hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.
Det som skal deles mellom ektefellene er den formuen de hadde på skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er den datoen da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til Statsforvalteren, eller datoen for samlivsbruddet dersom dette skjedde først. Det ektefellene erverver etter dette tidspunktet er ikke en del av skifteoppgjøret mellom dem.
Når ektefellene har funnet ut hvor store verdier hver av de skal beholde, må de enkelte eiendelene fordeles mellom dem, eller selges. Hvordan ektefellene skal fordele de enkelte eiendelene følger av ekteskapsloven kapittel 13. Utgangspunktet er her at hver av ektefellene kan beholde de eiendelene som de fullt ut eller i det vesentlige eier. Vi har også noen unntak fra dette, blant annet i forhold til retten til å overta felles bolig, samt bruksrett til felles bolig uavhengig av tidligere eierforhold.
Den ektefellen som eventuelt får en bruksrett eller utøver en bruksrett til bolig som den andre ektefellen helt eller delvis eier skal i tilfelle betale markedsleie for dette.
Samboere
Hvordan samboernes formue skal fordeles ved oppløsning av samboerskapet er ikke som for ektefeller regulert lov. Som utgangspunkt går hver av samboerne fra samboerskapet med eiendeler de selv tok med inn i samboerskapet eller selv har ervervet, med mindre samboerne har bestemt en annen fordeling ved en samboeravtale.
Dersom samboerne ikke har opprettet en samboeravtale, kommer utgangspunktet om at samboerne tar med seg det de selv eier ut av samboerskapet. Fordelingen av ting samboerne eier i fellesskap reguleres av sameigelova. Det følger av saml. § 15 at hver av sameierne kan kreve tingen solgt, så lenge det gis et varsel innen rimelig tid fra den som ønsker sameiet oppløst. Dersom den ene parten krever dette, vil den andre få forkjøpsrett til tingen. Denne forkjøpsretten er nedfelt i saml. § 11.
Dersom samboerne er over 18 år, har bodd sammen i minst to år eller har, har hatt eller venter barn sammen og samboerskapet opphører ved død eller på annen måte kommer husstandsfellesskapsloven til anvendelse. Det fremgår av lovens § 3 at en av partene kan blant annet få rett til å overta boligeiendom eller andel av denne som tilhører den andre parten og som hovedsakelig har tjent til felles bolig når sterke grunner taler for det. Likt som for ektefeller, gjelder denne retten i utgangspunktet ikke dersom den andre parten har odelsrett eller har ervervet den fra partens slekt ved arv eller gave. Dersom boligen er ervervet på en slik måte, kan overtagelsesretten allikevel gjøres gjeldende dersom særlige grunner taler for det. Om en slik rettighet kan gjøres gjeldene, beror på en helhetsvurdering. Et viktig moment i denne vurderingen vil være omsorg for barn.
Den klare hovedregelen mellom samboere er som nevnt at det er eierforholdene som avgjør fordelingen. Det du eier skal du også beholde ved et brudd. Det finnes likevel tilfeller hvor en av samboerne har blitt tilkjent et vederlag eller en kompensasjon fra den andre samboeren. Vilkårene for dette er i tilfelle at den som krever vederlag må ha tilført den andre samboeren en økonomisk fordel og at det anses rimelig at samboeren på bakgrunn av dette får et økonomisk vederlag. Ved vurderingen vil det kunne legges vekt på om samboerne har felles barn, hva slags boforhold de har hatt, hvordan de har bidratt til fellesskapet og eventuelt hvordan gjeld har blitt betjent.
Dersom du har spørsmål vedrørende økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd, er det bare å ta kontakt. Våre advokater har lang erfaring med skilsmisser og samlivsbrudd og vil kunne bistå med de fleste problemstillinger. Ved en uforpliktende samtale kan vi raskt kunne avklare om og hva slik bistand eventuelt kan bestå av.
