Ved inngåelse av avtaler vil det alltid være motstridende interesser, og det kan ofte by på utfordringer å avveie disse slik at avtalen blir tilstrekkelig balansert. Arbeidet med å utforme de norske standardkontraktene ble derfor satt til komitéer som bestod av representanter fra forskjellige aktører. Dette for å sikre balanse og en rimelig avveining av de forskjellige aktørenes interesser. Slik det heter i fortalen til eksempelvis NS 8405, gir standarden uttrykk for de alminnelige kontraktsbestemmelser som komitéen ble enige om at skal gjelde for denne typen arbeider.
De sentrale standardkontraktene som benyttes i norsk entrepriserett i dag er:
- NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag
- NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid
- NS 8403 Alminnelige bestemmelser for byggelederoppdrag
- NS 8404 Alminnelige kontraktsbestemmelser for uavhengige kontrolloppdrag
- NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt
- NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt
- NS 8407 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser
- NS 8415 Norsk underentreprisekontrakt vedrørende utførelse av bygge- og anleggsarbeider
- NS 8416 Forenklet norsk underentreprisekontrakt vedrørende utførelse av bygge- og anleggsarbeider
- NS 8417 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalunderentrepriser
På entrepriserettens område, som ellers, gjelder det i utgangspunktet full avtalefrihet. Dette innebærer blant annet at partene må avtale at en av standardavtalene skal regulere avtaleforholdet før standarden kommer til anvendelse. Dette avtales som oftest skriftlig, men det er ingenting som står i veien for at dette også kan gjøres muntlig.
Det er ikke uvanlig at partene i større eller mindre grad ser et behov for å foreta endringer i standardene. Dette er både tillatt og noen ganger nødvendig for å tilpasse standardkontrakten til det enkelte byggeprosjektet.
Ofte skiller man mellom forskjellige modeller innenfor entreprise. De to hovedmodellene innenfor kalles utførelsesentreprise og totalentreprise, som på hver sin måte regulerer forholdet mellom byggherren og den enkelte entreprenør. Det er imidlertid viktig å bemerke seg at det er fullt mulig å inngå kontrakter som avviker fra de vanligste kontraktsmodellene. Blant annet er det mulig å inngå entreprisekontrakter som består av en kombinasjon av de forskjellige modellene, eller at partene selv foretar justeringer og tillegg på kontraktene for at det skal passe det enkelte prosjektet.
Utførelsesentreprise anses som den tradisjonelle formen for entreprise. Denne entrepriseformen karakteriseres først og fremst ved at det er byggherren som står for prosjekteringen. At byggherren står for prosjekteringen innebærer at han er ansvarlig for å få laget tegninger og forklaringer som entreprenøren legger til grunn i utføringen av sitt arbeid. Utførelsesentreprise innskrenker således entreprenørens handlingsrom, da han er henvist til å «utføre» de beskrivelser som er gitt av byggherren. Til tross for at det er byggherren som må prosjektere for at det skal være tale om utførelsesentreprise, kan visse prosjekteringsoppgaver tillegges entreprenøren uten at kontraktsforholdet endrer form.
Dersom det er entreprenøren som forestår prosjekteringen og utførelsen, er det tale om en totalentreprise. Standardkontrakten NS 8407 er tilpasset denne entrepriseformen. På tilsvarende måte som utførelsesentreprise innskrenker entreprenørens handlingsrom, legger totalentreprisen opp til en utvidelse. Med dette menes at entreprenøren står friere til å velge materiale, metode og liknende. Heller ikke her mister ikke kontraktsforholdet sin karakter av å være totalentreprise selv om noe av prosjekteringen settes til byggherren.
Samspillskontrakter er en nyere kontraktsmodell innenfor entrepriseretten. Samspillskontrakter kommer i flere former, hvilket gjør det noe utfordrende å peke på det konkrete innholdet som utgjør en samspillskontrakt. Felles for samspillkontraktene er imidlertid at de søker et tettere samarbeid mellom byggherre og entreprenør. Videre karakteriseres samspillskontraktene ved at det vanligvis ligger en totalentreprisekontrakt til grunn i avtaleforholdet som partene har foretatt justeringer på. Andre særtrekk man kan peke på ved disse kontrakttypene er at de ofte baserer seg på «åpen bok»-prinsippet, entreprenøren kommer vanligvis tidlig på banen i prosjektet og at det gjerne inngås en målprisavtale.
OPS-kontrakter er en forkortelse for «offentlig-privat samarbeid» og er en nyere kontraktsmodell som baserer seg på et samarbeid mellom det offentlige og en privat aktør. Også innenfor denne kontraktstypen forekommer det variasjoner. Felles kjennetegn ved OPS-kontraktene er allikevel den private aktøren ofte er ansvarlig for drift og vedlikehold i flere tiår etter at prosjektet er ferdigstilt, vederlaget spres gjerne utover hele arbeidsperioden og det er en atypisk risikofordeling mellom OPS-selskapet og byggherren.
Entreprise kan tidvis bestå av svært store prosjekter og kompliserte kontraktmodeller. Dersom du behøver rådgivning innenfor entrepriseretten, vil vårt kontor kunne bistå. Ta kontakt for en uforpliktende samtale, så kan vi sammen vurdere om det er noe vi kan bistå med.
Se for øvrig vår informasjon om:
